Kroppen er først og fremst opptatt av overlevelse, gjennom livet oppleves uunngåelig både fysiske og psykiske traumer.

Selv om en skade er leget er det ikke gitt at kroppen endrer på det bevegelsesmønsteret den har tillagt seg for å beskytte seg selv.

 

For at hesten skal være mottagelig for endring av kompensatoriske bevegelsesmønstre må smerte og spenning adresseres først.

 

Neste steg går ut på å `reintrodusere hesten for kroppen sin`.

Når nervesystemet har børstet støv av de bortglemte veiene er det regelmessig repetisjoner som er nøkkelen for varig endring. Bevegelsesmønstrene vi ønsker å forsterke må inn på autopilot.
En av mine upopulære meninger går ut på at terapi har begrenset varig effekt om eier ikke selv tar del i arbeidet.

 

Kroppen fungerer utefra prinsippet ``use It or Lose It.``

Når koordinasjon og balanse er forbedret ligger forholdene til rette for de fysiske endringene vi ønsker å se i hestens holdning og muskulatur.

 

Når vi trener forsterker vi alltid noe, spørsmålet er bare om vi forsterker noe som er funksjonelt eller dysfunksjonelt.