top of page
D21A3718-B811-4100-B8F0-799DBFC3B0D6_edited.jpg

Riktig bom til hesten

​

Hvorfor er vi så opptatt av hvordan salens midje passer til hesten?
Når vi snakker om midjen i salen referer vi til den midtre delen av bommen.

I denne artikkelen skal vi gjøre et forsøk på å gi en innføring om viktigheten av riktig salbom til hesten.

IMG_2039.jpeg

Vi er alle veldig opptatt av vinkelen helt i front. Også kalt bomvidden. Men hva med alle de andre vinklene og avstandene i bommen?

 

Hva kan være årsaken til at det snakkes så lite om resten av salens bom?

Svaret på det er antagelig at det er denne vinkelen i front som vi enklest kan se og kjenne. Det er også denne vinkelen vi kan endre i veldig mange justerbare saler. 

Det er ikke nødvendigvis en god ide for bransjen å snakke for høyt om at denne justeringsmuligheten faktisk har temmelig store begrensninger. 

Det finnes jo egentlig ingen saler som er "fullt justerbare" og kan passe alle hester. 

​

Selv om enkelte merker har funnet løsninger hvor vi kan

​

Bommen er som salens skjellet. Dens funksjon er å fordele og balansere rytterens vekt, samt å gi frihet til strukturer på hestens kropp som ikke bør være vektbærende. 

​

Bommen ligger godt innpakket i en vakker drakt av lær og panel.
Noe av det absolutt vanskeligste å lære seg å se og kjenne som saltilpasser er hvordan hele bommen passer til hesten, etter at den er bygd inn i salen. Det gjør det dessverre også enkelt for produsenter å kamulere lite hyggelige bommer i en veldig flott forpakning.
For ja det finnes saler med en bomkonstruksjon som strengt tatt ikke respekterer hestens anatomi og bimekanikk. 

​

Tradisjonelt har bommer vært laget i tre. I dag er det også veldig vanlig med bommer i ulike plastmaterialer. Grunnprinsippene er likevel de samme.​​

​

​

​

​

​

​

​

​

1

Midjen

Når vi refererer til salens midje snakker vi om den midtre delen av bommen.

En av de største utfordringene vi har som saltilpassere som jobber mye med brukte saler av ulike merker er smale midjer med helt feil vinkler.
Det krever en del øvelse å se og kjenne hvordan midjen passer uten tilgang på en naken bom.

IMG_4736.JPG
IMG_2037.jpeg
IMG_2020.jpeg

Bommens midje må gi nok plass til hestens manke og ryggrad.

Bom 1
Fra denne vinkelen ser vi at bommen er i smaleste laget i midjen for denne hesten.
Denne bommen ser kanskje trang ut, men den er faktisk bredere en majoriteten av salene vi ser.

​

Bom 2
Denne bommen gir god plass til denne hestens brede manke og ryggrad.

Her kan du se de samme bommene fra siden. Fra denne vinkelen ser vi på den langsgående kurvaturen og om bommen ligger med jevn kontakt langs hele sin lengde.

​

IMG_2038.jpeg
IMG_2013_edited_edited.jpg

Bom 1 svever i luften på denne hesten og en hel hånd kan få plass under midjen. Denne bommen ligger altså i hva vi kaller bro.

Bom 2 har kontakt med hestens rygg gjennom hele bommen. Vinkler, avstander og kurvatur gir et godt utgangspunkt for en passende sal til denne hesten.

Så hvor ønsker vi å unngå trykk

La oss se på anatomien.

Hvordan er bommens konstruksjon med å gi hesten skulderfrihet?

 

Denne salen er hele 29år gammel og er et godt eksempel på at eldre kvalitetsaler ofte har en overlegen holdbarhet. 

 

Den er også et god eksempel på en meget smal midje.

La oss kle på stigbøylekrampa i en bom som ikke passer helt.

Her vil stigbøylekrampen lage et trykkpunkt mot hesten.


Dette er et vanlig problem og mange hester er ømme i muskulaturen under krampa. I enkelte tilfeller kan det oppstå hvite hår i dette området.

Stigbøylekrama er festet i bombenet i front og i fremre del av midjen. Om midjen er trang og har en mer oppreist vinkel enn hestens rygg har vil gjerne krampa stå ned i hestens rygg. Selv om panelene løfter bommen opp fra ryggen er det viktig å huske på at det er her vi fester stibøylereimene som får en stor belastning under ridning.

​

imagesee.jpg

Our Annual

Holiday Sale

Add information about the promotion here. Click to edit the text and any details about the sale you want users to know.

Hva med utformingen av bommen i front?

​​

Generelt kan man si at det er lettere å tilpasse saler med en noe mer åpen fasong i front.

Grovt inndelt kan man dele inn i to hovedkategorier; Opp ned U fasong eller opp ned V fasong.

Det er viktig å skille på bredden eller utformingen av denne delen av salen og bomvinkelen, som forvirrende nok oftest refereres til som bomvidden. En sal kan ha nøyaktig samme vinkel på bombena men likevel passe helt ulikt. 

Har vi for eksempel en hest med en grovere manke og markerte skuldre vil det ikke nytte å endre vinkelen i en V fasong om hesten egenetlig trenger en U.

​

Så hva er det vi egentlig endrer når vi justerer bommen i en bomendringsmaskin eller bytter kopjern?
Denne delen. I noen få saler kan også utformingen av bommen i front endres litt, wow sine saler er et eksempel hvor de faktisk har tre ulike utforminger på sine kopjern, likevel er det helt i front vi justerer salen og det er ikke ofte at hesten kun endrer seg her og ingen andre steder
.

​

​

IMG_2039.jpeg

Get to Know Us

This is a paragraph about your business. Let your visitors know who you are, what you do and what your website is all about. Double click on the text box to edit the text and add all the information you want to share.

Vil du lære mer om saler og saltilpassing?
 

Vi arrangerer kurs i hele Norge. Følg med på våre Facebooksider for planlagte kurs og temakvelder.

​

Ønsker du å arrangere kurs på din stall eller for din klubb? 

Sjekk ut vår kursmeny eller ta kontakt med oss direkte for spørsmål eller booking av datoer.

IMG_4901.JPG
bottom of page