top of page
3P4A3840_edited.png

Salen sklir til siden

Et svært vanlig og ofte missforstått problem.
I denne artikkelen skal vi forsøke å gi en overikt over hva som kan forårsake at salen sklir og hva man kan gjøre med det.

Når salen sklir til siden er det viktig å først finne ut hvorfor.

Om salen sklir til en eller begge sider har stor betydning for hvordan vi håndterer problemet.

 

Åsaker til at en sal sklir til begge sider

  • Salen er kanskje ikke riktig tilpasset

  • Salen ligger på en rund hestekropp med et udefinert salleie

  • Hesten har store bevegelser

  • Ubalanse hos hest og rytter

Om salen sklir til èn side har det helt andre årsaker

  • Naturlig asymmetri hos hesten

  • Naturlig asymmetri hos rytteren

  • Skade eller kompesasjon hos hesten

  • Skade eller kompensasjon hos rytteren

  • Ulik lengde på stigbøylene

  • Skjevhet eller skade i salen

Før man opplever at salen sklir vil man oppleve at hesten er bedre på en side..

 

For å gjøre det ennå mer komplekst er det heller ikke likegyldig hvilken side salen sklir mot.

 

Hvordan går vi frem for å finne ut årsaken?

Vi ser på hesten uten sal og rytter, har hesten stor asymmetri i sin kropp stillestående? Hvordan beveger den seg på rett og bøyd spor.

Hvordan oppleves saddle slip for rytter og hest

Om salen tenderer til å skli for eksempel til høyre vil problemet alltid bli størst på venstre hånd. Sentrifugalkraften vil påvirke og desto mindre volter og høyere hastighet desto mer vil salen gjerne skli utover.

Du vil oppleve at høyre stigbøyle føles lengre, rir du forran et speil vil du kunne se at sjenklene har ulik høyde.

Hestens brystkasse vil rotere mer ned på høyre side og du vil gjerne føle at du har mer hest å sitte på under ditt venstre lår. Dette indikerer at hesten strever med korrekt bøyning i denne rettningen. Bøyning skjer alltid sammen med rotasjon av brystkassen. Rådet man får er ofte å dra mer i innvedig tøyle og legge til innvendig sjenkel, som tipper tønna du sitter på tippe ennå mer i feil rettning.

 

For hesten vil trykket oftest bli størst på venstre side av ryggraden. Større muskelatrofi og spenning i bakre del av salleiet på en side indikerer hvilken vei sal og rytter sklir mot. Panelene på salen blir flatere der trykket er størst, snu salen din å ta en titt.
 

Venstre panel vil trykke mot ryggredens ligament, og i værste fall direkte på ryggraden. Skuldrene vil kompensere med asymmetri og skader på brusken kan forekomme. Skulderbladsbrusken har viktige innfestninger til brystsyngen som holder hele hesten oppe mellom frembena. Brusk degenereres ikke og skader på skuldrene gir varige utfordringer med saltilpassingen.

Hva kan saltilpasseren gjøre med salen for å unngå at den sklir til en side?

Som saltilpasser lærer man hvordan man mekanisk kan maipulere salen til å ligge stille på hesten selv om hesten og rytteren er skjeve.

Vi retter altså ikke nødvendigvis opp hest eller rytters ubalanse med å justere salen asymmetrisk! Vi tilpasser utstyret til kompensasjoner.

Dette kan være et flott hjelpemiddel i en prosess, i noen tilfeller også en varig løsning. Det er svært viktig å holde sal og rytter så senetret på hesten som mulig.

Men det er viktig å være klar over at man vil oppleve en bedre balanse enn man egentilg har.
 

Så hva slags alternativer finnes?

  • Tilpasse asymmetrisk med luft

  • Tilpasse asymmetrisk med korreksjonspad

  • Padde rytterens øvre lår for å hjelpe dem å hjelpe hesten med rett rotasjon.

  • Benytte asymmetrisk stroppsettning. (ikke en metode vi benytter)

  • Asymmetrisk bøyning av fronten for å få plass til "den store" skulderen. (det er ingen stor skulder. Stå på alle fire og roter brystkassen mer ned på en side, den ene skulderen ble ikke større, den endret posisjon).
     

Ingen av disse teknikkene bør benyttes uten profesjonell veiledning.

Halthet VS Asymmetri

Om salen går til høyre eller til venstre er ikke likegyldig

Hester har en naturlig asymmetri akkurat som oss mennesker.

Uavhengig av om man er venstre eller høyrehendt har man som menneske likevel lignende kompensasjonsmønstre. Dette er fordi vi har en neurologisk og anatomisk asymmetri i kroppen.

Her er noen eksempler på hvorfor vi ser de samme mønstrene:

Mellomgulvet har to sider hvor den høyre er betydelig større enn den venstre, dette (bør være) kroppens viktiste pustemuskel og dens ulike størrelse og innfestning på ryggraden har en vesentlig medvirkning på våre kompensasjonsmønstre.

Leveren et stort og tungt organ som ligger primært på kroppens høyre side, du har ikke leveren på venstre side selv om du er venstrehendt ;) Vi har mer til felles med våre firbente venner enn mange kanskje tror, hestens asymmetri ligner vår egen.

Det kan være utfordrende å vurdere om hesten er halt og er skadet, eller om årsaken er et kompensasjonsmønster. Desverre har det ofte gått langt innen en saltilpasser kommer ut. Vi har gjerne mange lag med kompensasjoner og hesten har behov for mer hjelp enn bare en ny tilpassing eller salbytte.

Det er selvsagt opp til veterinæren å gjøre en halthetsutredning. Men vi ser absolutt ingen symmetriske hester! Derfor er det helt nødvendig med en god forståelse for hvordan kroppen kompenserer for å kunne gjøre en god jobb som saltilpasser. Når vi ser hester med kompensasjoner som avviker fra naturlig asymmetri vet vi at sjansen for at hesten har skadeproblematikk er større. Faktum er at vi står med et stort antall urytmiske hester og skal vurdere om vi bør henvise til veterinær, tilpasse etter hestens asymmetri eller om vi skal forsøke å hjelpe ekvipasjen med trening og terapi. Eller kanskje en kombinasjon?

 

Vi må vurdere om hesten viser tegn på smerte og uvilje, om den har muskelatrofi og er kollapset mellom skuldrene, om asymmetrien ser ut til å være funksjonell eller strukturell og hvor mye rytteren påvirker ubalansen i positiv eller negativ retning. Hvor store krav stilles til hesten og hvor gammel er den. Vi tenker annerledes med for eksempel en eldre hest med store åpenbare skjevheter i kroppen og en litt liten nybegynner, enn med en 5 år gammel hest med en satsende rytter.

 

Ingen enkel oppgave! Men utrolig spennende og givende. Vi lærer noe nytt for hver enkelt ekvipasje vi møter.

 

 

Det er mange påstander rundt hva årsaken til skjevhetene er. Mange vil skylde på rytteren og noen skylder på hesten. Realiteten er at vi gjerne forsterker hveandres ubalanse og alle metoder som kun fokuserer på rytter eller kun hest er utilstrekkelige. Ekvipasjen må sees på som en helhet.

Vi kan kun snakke utifra vår egen erfaring, som tilsier at om hesten viser stor grad strukturell asymmetri i bekkenet eller urytme i mønstring, da vil sal og rytter følge hestens ubalanse. Betyr dette at man som rytter ikke trenger å fokusere på seg selv og sin egen balanse? Snarere tvert imot. Det krever ennå mer kroppsbevisthet og stabilitet for å kunne hjelpe slike hester til å tåle livet som ridehest.

Vi er overbevist om at rytteren over tid ofte er med på å forsterke ubalanse, som fører til større kompensasjoner hos hestene. Men når hesten først har utviklet en stor skjevhet, da tar den med seg rytteren.

For hesten er det en enorm forskjell på om rytter sitter i bevegelsessentrum eller noen cm frem, bak eller til siden. Dagens stressende og stillesittende ryttertilverelse gjør oss ennå mer disponert for ubalanse som våre hester må håndtere.

Avsuttet ryttertrening og terapi for egen kropp er antagelig en av de aller største gavne du kan gi til hesten.
Ikke bare kan man få styr på sin egen kropp, men med nok trening kan man også få evnen til å virkelig hjelpe hesten gjennom ridningen.

Vi benytter roterende tønnehester på våre rytterkurs og treninger. Forståelse for og evne til å balansere hestens bryskasse ved hjelp av tyngdepunktet er noe av det vi opplever at mange ryttere strever med. Det er ikke så rart heller siden svært få snakker om det.

Rytterens innvikning

Naturlig asymmetri i bevegelse

 

Dette er en mindre studie, men den illustrerer svært godt hva vi ser dag ut og dag inn hos hestene vi jobber med.

Salen ville flyttet seg mot høyre i tidlig belastningsfase av venstre fremben på denne hesten. Høyre fremben føres lenger under hesten kropp og som rytter her vil det føles som om hesten dumper frem og ned i akkurat dette momentet.

Studien fokuserer på momentet hvor manken er på sitt laveste. Men manken beveger seg ikke bare opp og ned, den roterer også til siden og tar med seg brystkassen. Når en side roterer mer ned enn den andre vil salen skli til denne siden.

Asymmetrien vil oppleves i fremre del av hesten, men hvis man ser på bakdelen kan man se at hesten skyver ulikt med sine to bakben. En diagonal "jobber mer" enn den andre.

Om hesten skal tåle belastningen av en rytter og salen skal ligge senetret må vi arbeide med likesidighet og balanse i hvert eneste steg.

 

Når dette mønsteret blir ekstremt vet vi at vi har en vanskelig situasjon

Når vi ser stor asymmetri som avviker fra dette mønsteret vet vi at vi har en ennå vanskligre sitasjon..

Skuldrene kan reflektere hva som skjer i kroppen

For de henger jo fast i kroppen, riktignok kun via muskulatur og bindevev, som gir dem stor evne til å kompensere for ubalanse andre steder. Vi er veldig opptatt av å rette på eller tilpasse oss skuldrene, men hva er det som driver denne ubalansen?

Den mest vanlige asymmetrien vi ser som saltilpassere og terapauter er en høyere mer tilbaketrukket venstre skulder, mens høyre skulder ofte er mer vertikal og fremover. (sett bak/ovenifra)

Skulderens vinkel indikerer frembenets steglengde - ulik vinkel gir ulik steglengde.

 

Muskulær ubalanse er vanlig men blir ofte misstolket, en hest kan se ut til å ha en massiv skuldermusulatur på en side, men balanserer du opp kroppen er kanskje skuldrene nesten like.

Dette er mer komplekst enn at man kan si at hesten er venstre eller høyredominant.
 

menneske gange

Mennesklig asymmetri i bevegelse

Vi kunne skrevet side opp og side ned om naturlig asymmetri hos menneske og hvordan den korrelerer med hesten, men denne artikkelen skal være en enkel introduksjon om emnet. Så her kommer et konkret eksempel på hvordan dette ser ut hos menneske.

Studier har vist at over 80% av mennesker svinger sin venstre arm mer enn sin høyre når de går. Selv om du er venstrehendt!

Hvor mye armsving du har reflekterer hvor godt du sparker fra på denne siden.

Her er en video hvor jeg går i hva jeg liker å kalle høyre takt, (fordi når hestene går dette går ting vi putter på dem til høyre)

Arm swing asymmetry in overground walking

seteben studie?

Skuldrene reflekterer hva som skjer i resten av kroppen

Akkurat som hos hestene har dette lite med våre skuldre og armer å gjøre, men det er enklest å se hva som skjer akkurat her.

Hvordan kan vi hjelpe hesten?

Eier må være motagelig for hjelp og være villig til å sette seg inn i problematikken nok til å forstå at en ubalanse som er stor nok til at salen trykker mot ryggraden i hver eneste sving er et stort problem. (Nei, du bør ikke kompensere med en kanal bred nok til at katten din får plass i den, panelene må ligge på longissimuss muskulaturen.)

En sal som sklir til siden er ikke nødvendigvis forårsaket av halthet, men hesten vil bli halt om ikke problemet adresseres.

En terapautisk tilnærming som arbeider utifra en forståelse av naturlige kompensasjonsmønstre.

For at kroppen skal være mottakelig for endring er det nødvendig å først håndtere eventuell smerte og ubehag.

Vi tror at sporadiske behandlinger har begrensninger. Derimot tror vi at hesteeierne selv stadig undervurderes. Det er ingen som kjenner hesten bedre enn du som eier. Med et tettere samarbeid mellom eier og terapauter kan man oppnå større fremgang. Det tar tid å reprogramere hjernen og repetisjon av øvelser er nøkkelen til varig endring.

Balanse gjennom bevegelse

Man får ofte velmente råd om at man bør styrke hestens svake side ved å trene den mer på den hånden som er vanskelig. Men hva om hesten bruker kroppen sin på en dysfunksjonell måte her og salen trykker mot ryggraden? Vi forsterker alltid noe når vi trener. Om vi trener i dysfunksjon så er det nettopp dysfunksjon vi forsterker.

Med en dypere forståelse for hvordan hesten bruker kroppen kan treningen være hestens aller beste terapi.
På våre kurs har vi blant annet tønnehester som verktøy for at du som rytter skal få både forståelse og følelsen av hvordan du kan hjelpe hesten med ridning via tungdepunkt og stabiltet.

 

Målet med både trening og terapi bør ikke være å oppnå en perfekt symmetri, men en mer funksjonell og balansert kropp.

Vi samarbeider gjerne med din veterinær, andre terapauter eller hovslager for å gi dere de beste forutsetningene for å lykkes. Når sklir salen? Her er en video som viser

Jeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. Det er lett.

bottom of page